Press "Enter" to skip to content

Depresjonsfølelse P03

Norsk indeks: 29 Psykisk lidelse / Selvmordsforsøk

Vanlige symptomer på depresjon

  • Redusert stemningsleie, nedstemthet
  • Manglende initiativ og tap av interesse for omgivelsene
  • Økt tretthet/ søvnløshet
  • Svekket appetitt
  • Konsentrasjonsvansker
  • Mindreverdighetsfølelse, nedsatt selvtillitt
  • Uttalt skyldfølelse (kan ha karakter av vrangforestilling)
  • Selvmordstanker
  • En del deprimerte er plaget av angst og anspenthet

Generelt om depresjon

  • Graden av depresjonen er avgjørende for om pasienten trenger ø. hjelp eller skal ha time hos lege på vanlig måte
  • Eget skjema (MADRS) blir brukt av lege til å kartlegge depresjonsdybden og alvorlighetsgraden
  • Mange pasienter presenterer somatiske plager uten å gi utrykk for sin depresjon
  • Melankoli
    • Alvorlig, dyp depresjon der pasienten ser mørkt på alt
    • Ses også hos pas. med manisk/depressiv lidelse i den depressive fasen. Kan være stor fare for selvmord.

Viktige spørsmål

  • Hvor lenge har depresjonen vart?
  • Hatt depresjon før?
  • Hva betyr depresjonen for den daglige funksjonen?
  • Vet pasienten om mulige årsaker til depresjonen? (ytre årsaker)
  • Søvnvansker?
  • Våkner tidlig om morgenen?
  • Selvmordstanker? (hvis ja, beskrive disse)
  • Er pasienten alene? (familie, venner, sosial kontakt)

Tiltak

  • Ved klare selvmordstanker og pasienten beskriver måte, eller tidspunkt, skal pasienten til lege snarest (vurdering av innleggelse i psyk.avd.)
  • Ved depresjon etter manisk periode skal pasienten ha time hos lege snarest
  • Ved depresjoner som har vart en stund, eller kommer og går, skal pasienten ha time hos fastlegen

Råd og tiltak

Ved lette depresjoner:

  • Lytt til pasienten og bruk god tid (obs stemmeleie, styrke, kontinuitet)
  • Gi utrykk for støtte og medfølelse
  • Prøv sammen med pasienten å finne ut av evt. ytre årsaker til depresjonen
  • Hjelp pasienten til å finne løsninger på problemer/årsaker
  • La pasienten definere familie, venner som han/hun kan ta kontakt med og som det er naturlig å be om støtte hos
  • Gi alltid pasienten trygghet ved å tilby han/henne å ringe tilbake ved forverring eller endring

 

Oppdatert: 2011

Comments are closed.